Fundamentering AS

stålmannen

Stålmannen fra Nardo

Han er født og oppvokst på en gård i Nardo og var med å starte fotballklubben med samme navn. I dag leder han Norges tredje største fundamenteringsbedrift, som siden oppstarten i 1998 har økt omsetningen fra 30 til 168 millioner kroner og antall ansatte fra 12 til 56. Han har begynt å planlegge pensjonisttilværelsen, men erkjenner at det blir vrient å overlate livsverket til andre.

 

Fundamentering AS, ofte omtalt kun ved forkortelsen FAS, er en landsdekkende entreprenør innen tyngre fundamenteringsarbeider. Anleggsmaskinen møter den omgjengelige bedriftslederen på firmaets relativt nye hovedkontor på Heimdal sør for Trondheim. – Hovedproduktet vårt er stål, i en eller annen form, som skal slås, vibreres, eller bores ned i bakken, forteller Stendahl, der han står blant borekroner, pæletopper og stålrør i den 2200 kvadratemeter store og 106 meter lange lagerhallen som sto ferdig sommeren 2010.

– Her er lageret og verkstedet vårt, hvor vi blant annet produserer pelespisser og sveiser stålkjernepeler til eksakte lengder. Vi produserer ca. 200 spisser i året, i mange forskjelllige størrelser, helt opp til 1220 mm, som du ser her, sier han og peker på en pall med voldsomt kraftige stålspisser.

– Vi har til enhver mellom 1000 og 1500 tonn med stål på lager. I perioder når vi har kjøpt litt ekstra stål på spekulasjon – stålprisene varierer jo en del – har vi hatt opp mot 2500 tonn stål her. Å regulere og spekulere litt med lagring av stål er faktisk en del av vår tankegang. Så lenge vi er likvide nok, slår han fast.

Opp- og nedturer

Det er i dag tre store aktører i fundamenteringsbransjen i Norge; Kynningsrud Fundamentering AS (som er eid 80 prosent av Veidekke), Nordisk Fundamentering AS (tidligere Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice fusjonert med SMEFA, og eid av Peab) og Fundamentering AS. Veien har imidlertid vært lang for å komme dit Stendahl er i dag.

– Da jeg var ferdig med ”tekniker’n” – altså Trondheim tekniske skole, i dag Trondheim Ingeniørhøgskole – i 1975, fikk jeg først et kort vikariat for en maskinentreprenør i Selbu, før jeg begynte i Veibygging AS. I 1984 gikk ferden videre til AS Byggteknikk, hvor jeg begynte i avdelingen til Per Kristian Alstad. Han starta Grunnarbeid AS 1. april 1986, og jeg begynte som daglig leder der 1. november samme år. Alstad var da driftsleder, forteller han.

– Så kom krakket i 1992, med påfølgende sterke reduksjoner og nedbemanninger over hele linja – også i Grunnarbeid. Det som har vært av såkalte finanskriser etter 1992, har vært bare småtterier i forhold. Men det var en veldig grei ballast å ha med seg.

Snuoperasjon

Pågangsmotet til Stendahl lot seg imidlertid ikke stagge, og han begynte i Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice (NSP) i januar 1993.

– NSP var en av de store aktørene i fundamenteringsbransjen – og mitt egentlige første møte med denne bransjen. Selskapet gikk imidlertid litt dårlig på denne tiden. I NSP møtte jeg Egil Stormo, som er driftsleder her i FAS i dag. Han hadde jobbet der i 10 år da jeg begynte. Sammen jobbet vi med å rette opp driften i selskapet. Da markedet snudde i 1994 hadde vi innarbeidet nye rutiner og var dermed beredt for å møte oppgangen. Vi opparbeidet en sunn økonomi, og i løpet av perioden 1994-1997 oppnådde vi en inntjening på 24 millioner kroner netto, sier han med en smule stolthet i stemmen.

Livsverket

Til tross for en svært positiv utvikling av NSP og gode fremtidsutsikter, var ikke Stendahl helt tilfreds. Han ville videre. Han ville skape noe eget. Sammen med Stormo startet han derfor Fundamentering AS – en direkte konkurrent til NSP.

– Jeg slutta i NSP 1. mai 1998 og FAS ble stiftet to dager senere. Vi var da syv ansatte som gikk ut fra NSP, blant dem Egil Stormo, som ble driftsleder, som han var i NSP, og fortsatt er i FAS. Han hadde enormt med erfaring, og han var både ingeniør og ekspert på stål. Jeg, for min del, hadde jo ingen kompetanse i dette faget før jeg begynte i NSP 1993, men jeg fikk raskt interesse for faget og syntes det var spennende, forteller han.

– Til å begynne med eide Egil og jeg 25 prosent hver, mens Seierstad Pelemaskiner AS eide 50 prosent. Seierstad hadde en pelemaskin som vi leide de fem første årene, da vi ikke hadde råd til å kjøpe inn selv.

Seierstad skulle ta oppdrag i Oslo og østlandsområdet, mens vi skulle ta resten av landet. Den første jobben fikk vi i Namsos – en pelejobb som startet i august 1998. På boresida, fikk vi en jobb i Stavanger for Kruse Smith i august 1998. Og da var vi i gang med både peling og boring, som er våre to avdelinger i dag.

– I 2007 solgte Seierstad seg ned fra 50 til 20 prosent, og tre ansatte her fikk da kjøpt seg inn. I januar i år kjøpte vi ut de siste 20 prosentene, så nå er vi 100 prosent eid av fem ansatte her i bedriften. Det er en milepæl at vi får samlet alt her. Og det var også svært god butikk for Seierstad, ler Stendahl.

Likviditet

Likviditet og inntjening har alltid vært i fokus hos Stendahl, og han har gang på gang vist at han har teft for forretninger og er en aktør å regne med i bransjen.

– Mange aktører skal hele tiden ha nytt utstyr, og det kan være skjebnesvangert. De som investerer i utstyr for å skape et behov, og ikke omvendt, lever farlig. Vi hadde 14 millioner kroner på konto i NSP det året jeg slutta der. Det var også god økonomi i Grunnarbeid da jeg slutta der, sier han [selskapet er nå som kjent konkurs, red. anm.].

– Vår drift i dag er på en måte tredelt; vi har tre pælerigger, syv borerigger som utfører stålkjerner og stag (forankring) og to vibroer til spuntarbeid. Disse 12 produksjonsenhetene knytter vi folk og annet utstyr rundt – det er de 12 enhetene som går i bresjen, forklarer han.

Se bak tallene

– Vi var med på utvidelsen av Drammensbrua i 2000-20001 for NCC. Med en samlet kontraktssum på 40 millioner kroner er det fremdeles den største enkeltkontrakten vi har hatt. Kontrakten gjorde at vi ble en gassellebedrift, med et omsetningssprang fra rundt 30 til 70 millioner kroner det året. Derfra vokste vi til 114 millioner i omsetning, og videre til 154 millioner, ned til 134 millioner da krakket kom i 2009 og opp igjen til 168 millioner i 2011, fortsetter han. Man skal imidlertid ikke se seg blind på omsetningstallene i en bedrift, ifølge Stendahl.

– Arbeidsmengden vår gikk faktisk opp da omsetningen gikk ned i 2009, fordi innkjøpene av stål var mindre. Våre innkjøp gikk ned med 30 millioner kroner, mens totalomsetningen var kun 20 millioner lavere enn året før. Med andre ord økte egentlig omsetningen med 10 millioner kroner. Det gjelder å se bak tallene, slår han fast.

– Vi klarte oss dermed veldig bra gjennom den såkalte ”krisa”. Den største utfordringen vi har hatt var første halvdel av 2000. Regjeringen skulle da bremse den store veksten fra slutten av 90-tallet, og innførte en 10 prosent ekstra investeringsavgift på bygg. Dette førte til at de fleste planlagte prosjekter ble lagt tilbake i skuffene. Dette påvirket oss langt mer enn alt som har skjedd siden.

Gode fremtidsutsikter

Til tross for usikre tider i Europa og verden for øvrig, har Stendahl klokketro på bransjen i tiden som kommer. En bransje i stor utvikling.

– Det er jo fremdeles et par uløste oppgaver når det gjelder infrastruktur her i landet, sier han med en god porsjon ironi.

– NTP har jo aldri blitt tilfredstilt. Jernbanen er for ustabil. Vi har kjørt peler med tog fra Lier, men de stokker det om i Oslo, og det kommer hit i feil rekkefølge. Det er dessuten rimeligere å kjøre varene med bil fra Drammen enn med jernbane. Og båt tar altfor lang tid. Dermed er vi – og fryktelig mange andre – helt avhengige av veinettet vårt. Og det må rustes opp, slår han fast.

– Utviklingen går fort i denne bransjen. Vi har for eksempel borerigger i dag som borer opp til 500 mm i diameter, dimensjoner som nesten ikke ble brukt i Norge for fem-seks år siden. Vi ser for øvrig langt flere utenlandske aktører i bransjen nå enn tidligere. Vi fikk nettopp en jobb for Aarsleff i Danmark, som har et prosjekt på Møre, og vi regner for tiden på jobber for selskaper fra Østerrike, Tyskland, Sveits og Danmark på ulike prosjekter rundt i Norge. Vi går spennende tider i møte og vi ser positivt på fremtiden.

Fiske-, fjell- og storbyturer

Det begrenser seg ofte med fritid når man skal lede en bedrift. Stendahl gjør likevel sitt beste for å holde fridagene ”hellige”.

– Vi har en hytte på Oppdal, og stort sett hver eneste fredag ettermiddag kjører jeg dit. Hvis det da ikke er noe helt spesielt som skjer her i Trondheim, som jeg er nødt til å være med på. På Oppdal blir det både fisketurer og fjelltoppturer, forteller han. Han har en kone (Randi), en 36 år gammel datter (Siri) og en sønn (Roar) på 32 år. Siri bor i Trondheim og er med på hytta av og til. Roar, på sin side, bor på Oppdal, så ham treffer de stort sett i helgene.

– Jeg prøver å reise litt andre steder også. Kona og jeg har nettopp vært en uke i Østerrike og stått på ski, sammen med to vennepar. Det er tredje året på rad vi gjør det. Jeg er også med på entreprenørtreff med gamle veteraner av og til, og en gjeng fra ”tekniker’n” reiser på tur sammen hvert femte år. Det har vi gjort siden 1980 – vi hadde faktisk 35-årsjubileum i 2010 – og vi har blant annet vært i London, Praha og på Island.

Snart pensjonist?

Snart kan Stendahl få langt mer tid til å dyrke private interesser – hvis han bare klarer å slippe styringen av livsverket sitt. Han har nemlig planlagt pensjonisttilværelsen en stund, men han innser at det blir vanskelig.

– Målet var egentlig å pensjonere meg når jeg blir 63 år, men jeg ser nå at det nok vil ta noe mer tid. Det er litt vanskelig å slippe fra seg livsverket sitt – barnet sitt. Og jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg får en utfordring, men jeg blir nok også påminnet det av andre som også kjenner meg godt, smiler han.

– Det er utfordrende med generasjonsskifte i en bedrift. Både Egil [Stormo] og jeg har barn, men ingen av dem er interessert i denne bransjen, så vi er derfor nødt til å få inn nye interessenter, både med tanke på eierskap og lederskap. Men vi ønsker jo gjerne å være med noen år til etter at det er gjort. Vi har hatt noen oppkjøpsfriere, stort sett utenlandske aktører som vil ha oss som en døråpner inn til Norge, uten at det har blitt noe av foreløpig. Men vi har begynt å ansette yngre mennesker, så fornyelsen er i hvert fall i gang, avslutter han.

 

Artikkelen er hentet fra www.mef.no  

Tekst og foto: Maskinentreprenørenes Forbund, Runar F. Daler. 23.04 2012.

Tlf: 73 82 26 30
E-post: fas@fas.no

© Fundamentering AS
Org.nr: NO 979 838 336 MVA
Løvåsmyra 4, 7093 TILLER

Trygg-Media-Logo